Vondt under hælen

Vanlige årsaker og når du bør få en vurdering

Joakim Fjelnseth Hempel · Kiropraktor · MSc diagnostisk ultralyd

16. oktober 2026

De første skrittene om morgenen gjør vondt. Eller kanskje hælen begynner å verke etter en arbeidsdag på beina, en løpetur eller en lengre gåtur. Hælsmerter kan ha flere årsaker. Plantar fascitt er vanlig, men også fettputen, nerver, seneskjeder og hælbeinet kan være involvert. Hvor du har vondt, hvordan plagene startet og hva som provoserer dem, hjelper oss med å finne en forklaring. [1,2,4]

Her ser vi nærmere på smerter under hælen og plager som kan kjennes i samme område. Noen av tilstandene gir oftere smerter på innsiden av ankelen eller i fotbuen. Symptomene overlapper, så beskrivelsene gir holdepunkter for en undersøkelse. [1,7,9]

Plantar fascitt

Under foten går et kraftig bindevevsdrag fra hælbeinet og frem mot tærne. Dette kalles plantar fascien og bidrar til å støtte fotbuen. Ved plantar fascitt sitter smerten gjerne på undersiden og litt mot innsiden av hælen, der bindevevet fester til hælbeinet. [1,2]

Et typisk mønster er at de første skrittene etter søvn eller en stund i ro er vonde. Det kan lette når du kommer i gang, før smerten øker igjen etter mye ståing, gange eller løping. Plagene kan komme i forbindelse med endret belastning, men det er ikke alltid én tydelig utløsende årsak. [1,2]

Du kan også møte navnet plantar fasciopati. Det brukes fordi langvarige plager ofte innebærer endringer i bindevevet, og ikke kan forklares som en ren betennelse. [2]

Tiltak kan være å tilpasse hvor mye du står og går, finne sko som kjennes gode og bygge opp belastningsevnen med tilpassede øvelser. Tøyning, teiping eller innlegg kan være aktuelle deler av oppfølgingen. Hva som passer, avhenger av plagene dine og hva undersøkelsen viser. Bedringen kan ta tid, og planen bør justeres underveis. [1,3]

Plantarfasciaen er et kraftig bindevevsdrag under foten. Den går fra hælbenet frem mot tærne og bidrar til å støtte fotbuen. Ved plantar fascitt sitter smerten ofte nær festet på innsiden av hælen.

Kosi Gramatikoff (Kosigrim), PF-PlantarDesignCrop, via Wikimedia Commons. CC0 1.0. Kilde · CC0 1.0

Fettputesyndrom

Rett under hælbeinet ligger en fettpute som demper støt og fordeler trykket når du står og går. Når dette området blir smertefullt, kalles det gjerne fettputesyndrom. Smerten sitter ofte midt under hælen og kan kjennes som et blåmerke eller som å tråkke på en hard stein. Mange merker den særlig ved langvarig ståing eller når de går barbeint på harde gulv. [4]

Plagene kan komme etter et støt mot hælen eller ved mye belastning. Fettputens egenskaper kan også spille inn. Sko med behagelig demping, mindre direkte trykk og eventuelt en hælkopp eller teiping kan prøves for å lindre. Forskningsgrunnlaget for disse tiltakene er begrenset. Fettputesyndrom betyr ikke nødvendigvis at fettputen er blitt tynn eller «slitt bort». [4]

Fettputen ligger mellom hælbenet og huden og fungerer som fotens støtdemper. Fettvevet er delt inn i små rom av bindevev. Illustrasjonen viser oppbygningen, ikke en skadet eller tynn fettpute.

Yang X-g, Peng Z, Liu X, Liu X-l og Lu S (2024), figur 1, Frontiers in Endocrinology 15:1332032. CC BY 4.0. Kilde · CC BY 4.0

Baxter nevropati

En liten nervegren på innsiden av hælen kan bli irritert eller komme i klem. Dette kalles Baxter-nevropati. Smerten kan være brennende, sviende eller strålende og kjennes på innsiden eller under hælen. Den kan være svært intens og øke når du står eller går. Det tydelige nervepreget kan gi viktige holdepunkter ved undersøkelsen. [5,6]

Baxter-nevropati og plantar fascitt kan likevel ligne hverandre eller forekomme samtidig. Derfor ser vi på hele symptombildet og undersøker mulige smertekilder i foten. Belastning, sko og eventuell lokal avlastning vurderes ut fra funnene. Kunnskapen om hvilke undersøkelser og behandlinger som fungerer best, er fortsatt begrenset. [5,6]

Baxters nerve er en liten nervegren i hælen. Snittillustrasjonen viser to mulige steder der nerven kan komme i klem: mellom muskler og bindevev (1), og nær innsiden av hælbenet (2).

Rodrigues RN mfl. (2015), figur 2, Compressive neuropathy of the first branch of the lateral plantar nerve: a study by magnetic resonance imaging, Radiologia Brasileira 48(6):368-372. CC BY 4.0. Kilde · CC BY 4.0

Fleksor hallucis longus tenosynovitt

Dette er irritasjon eller betennelse i seneskjeden rundt stortåens lange bøyesene. En seneskjede er et hylster som hjelper senen å gli. Senen går bak ankelen og videre under foten til stortåen, og bidrar når du skyver fra i et steg. [7,8]

Plagene kan gi smerter på innsiden og baksiden av ankelen, under fotbuen og noen ganger ved hælen. Enkelte merker ubehag når stortåen beveges, eller ved aktiviteter med gjentatte fraspark, som løping. Fordi smertene kan ligne andre fotplager, er det nyttig å undersøke både ankelen, foten og stortåen. Belastning og videre tiltak tilpasses etter vurderingen. [7,8]

Senen til flexor hallucis longus (FHL) passerer bak den indre ankelknoken og fortsetter under foten mot stortåen. Ved tenosynovitt er det seneskjeden rundt senen som er irritert. Figuren viser normal anatomi; FHL er navngitt øverst til venstre.

Williams N, Willet J, Clark D og Ketteridge D (2019), figur 1, JIMD Reports 46(1):16-22, via Wikimedia Commons (Tarsal tunnel.png). CC BY 4.0. Commons-versjon ved Was a bee. Kilde · CC BY 4.0

Tibialis posterior tenosynovitt

Tibialis posterior-senen går bak den indre ankelkulen og videre mot innsiden av foten. Den bidrar til å støtte fotbuen og kontrollere fotens bevegelser når du går. Irritasjon eller betennelse i seneskjeden kan gi smerter, ømhet og hevelse bak eller nedenfor den indre ankelkulen. Ubehaget kan trekke ned mot fotbuen. [9]

Dette gir oftere smerter på innsiden av ankelen og foten enn rett under hælen. Ved undersøkelsen vurderes blant annet hvor det er ømt, hvordan foten fungerer under belastning og om selve senen også er påvirket. Seneskjedeirritasjon alene betyr ikke at senen har røket eller at fotbuen vil synke. Behovet for avlastning og opptrening avgjøres individuelt. [9]

Tibialis posterior-senen går bak den indre ankelknoken og frem mot innsiden av foten. Seneskjeden er vist som en blålig hylse i denne anatomiske plansjen. Ved tenosynovitt blir denne seneskjeden irritert.

Johannes Sobotta, Atlas and Text-book of Human Anatomy (1909), figur 316, via Wikimedia Commons. Public domain. Kilde · Public domain

Tretthetsbrudd og andre brudd i hælbeinet

Hælbeinet heter calcaneus og tilpasser seg belastningen fra gange og trening. Hvis gjentatt belastning blir større enn beinet rekker å hente seg inn fra, kan det oppstå en stressreaksjon og i noen tilfeller et tretthetsbrudd. En økning i løping, hopping eller lange gåturer kan bidra. [10,15]

Hos personer med benskjørhet eller annen redusert beinstyrke kan også vanlig hverdagsbelastning være nok til å gi brudd. Dette kalles et insuffisiensbrudd. Hælsmerter etter et fall eller en konkret skade kan i stedet skyldes et akutt brudd. Tilstandene kan gi lignende smerter, og det er viktig å avklare hvordan plagene startet. [15]

Ved en belastningsskade kommer smerten ofte gradvis og øker ved aktivitet. Den kan kjennes dypt i hælen eller langs sidene, og etter hvert gjøre vanlig gange vond. Ved mistanke bør løping og hopping settes på pause mens foten vurderes. Behovet for avlastning og videre undersøkelser avgjøres ut fra vurderingen. Et normalt røntgenbilde tidlig i forløpet utelukker ikke en slik belastningsskade. [10,15]

Hos løpere og andre aktive med tretthetsbrudd er det også relevant å vurdere om matinntaket dekker kroppens energibehov. For lav energitilgjengelighet over tid kan påvirke beinhelsen og inngå i REDs, relativ energimangel i idrett. Dette kommer jeg tilbake til i en egen artikkel. [16]

MR-bilde av hælbenet ved tretthetsbrudd. De hvite pilhodene markerer benmargsødem, altså økt væskeinnhold i benet rundt skaden.

Mohamed Jarraya mfl. (2013), Radiographically Occult and Subtle Fractures: A Pictorial Review, figur 10b, via Wikimedia Commons. CC BY 3.0. Enkeltpanel fra originalfiguren, publisert på Commons av Mikael Häggström. Kilde · CC BY 3.0

Plantar venetrombose

Plantar venetrombose er blodpropp i en vene i fotsålen. Tilstanden er sjelden, og smerter og eventuell hevelse kan være diffuse eller ligne vanligere fotplager. Den blir derfor lett oversett. Vanlige tester av muskler og sener avklarer ikke om det er en blodpropp. Ved mistanke må blodårene undersøkes målrettet. En behandler med relevant kompetanse kan undersøke plantarvenene med ultralyd for å se etter blodpropp. Hvis mistanken består etter undersøkelsen, må den avklares videre. Ved mistanke om blodpropp er rask vurdering og nødvendig medisinsk oppfølging viktig. [11,12]

Under foten går flere vener som fører blodet tilbake fra foten. Tegningen viser blant annet den mediale og den laterale plantarvenen. Ved plantar venetrombose dannes en blodpropp i en av disse venene. Selve blodproppen er ikke vist her.

Miranda FC mfl. (2024), Imaging Features of Plantar Vein Thrombosis: An Easily Overlooked Condition in the Differential Diagnosis of Foot Pain, Diagnostics 14(2):126, figur 1. CC BY 4.0. Kilde · CC BY 4.0

Hva en undersøkelse kan avklare

Ved hælsmerter er historien din viktig. Når begynte det, hva har endret seg i hverdagen, og hvilke aktiviteter har blitt vanskelige? Smerter ved de første skrittene, etter langvarig ståing eller ved fraspark kan peke i ulike retninger. Undersøkelsen tilpasses dette og kan omfatte gange, bevegelse, ømhet og hvordan foten tåler belastning. [1,7,9]

I noen tilfeller kan ultralyd gi nyttig tilleggsinformasjon om plantar fascien eller senene og seneskjedene rundt ankelen. Funnene må passe med symptomene og undersøkelsen. Behovet for bildediagnostikk, og hvilken undersøkelse som eventuelt er relevant, avhenger av hva man mistenker. Ultralyd alene kan ikke utelukke en stressreaksjon eller et tretthetsbrudd i hælbeinet. [1,9,10]

Hvis plagene ikke utvikler seg som forventet, kan det være nødvendig å vurdere forklaringen og planen på nytt. [1]

Hva du kan gjøre i hverdagen

Ved vanlige belastningsrelaterte bløtvevsplager er målet å finne en balanse mellom aktivitet og avlastning. Det er nyttig å se på den samlede belastningen fra jobb, husarbeid, turer og trening. [3]

• Juster det som tydelig forverrer plagene. Kortere turer, færre minutter på beina eller en periode med mindre løping kan gjøre hverdagen lettere. [3]

• Behold aktivitet du tåler. Sykling eller annen aktivitet som belaster hælen mindre, kan være et alternativ hvis det kjennes greit både underveis og etterpå. [3]

• Prøv sko som kjennes behagelige. Ved smerter fra fettputen kan det være særlig nyttig å redusere direkte trykk mot hælen. [3,4]

• Tilpass øvelsene til årsaken. Et opplegg for plantar fascitt passer ikke nødvendigvis ved nerveirritasjon, seneskjedeplager eller en skade i beinet. [1,7,10]

Følg med på hvordan foten reagerer senere samme dag og neste morgen. Tydelig og vedvarende forverring er et tegn på at belastningen eller planen bør justeres. Ved mistanke om tretthetsbrudd eller blodpropp trenger du en vurdering før du fortsetter med et vanlig treningsopplegg. [3,10–12]

Når du bør søke hjelp

Bestill en vurdering hvis smertene vedvarer, øker eller begynner å begrense vanlig gange, arbeid eller aktivitet. Vedvarende hvilesmerter, smerter som gjentatte ganger vekker deg om natten, eller ny nummenhet eller svakhet bør også vurderes. [1,14]

Søk hjelp raskt ved:

• Sterke smerter etter fall eller skade, eller hvis du ikke klarer å belaste foten. [14]

• Tydelig rød, varm og hoven fot, særlig sammen med feber eller sykdomsfølelse. [14]

• Ny, uforklarlig hevelse i foten, eller ensidig smerte og hevelse som også omfatter leggen eller resten av beinet. [11–13]

En plan som passer foten og hverdagen din

Har hælsmertene begynt å styre gåturene, arbeidsdagen eller treningen? En undersøkelse kan hjelpe deg med å forstå hva som kan ligge bak, og hva som er et fornuftig neste steg. Planen tilpasses plagene, målene dine og hvordan foten reagerer underveis.

Skrevet av Joakim Fjelnseth Hempel. Videreutviklet fra artikkelen Plantare hælsmerter eller plantar venetrombose, opprinnelig publisert i Fysioterapi i Privat Praksis nr 1 i 2025. Les originalartikkelen

Kilder

Tallene i teksten viser til kildene nedenfor. Kunnskapsgrunnlaget er mer omfattende for plantar fascitt enn for flere av de andre tilstandene. Ved fettputesyndrom, Baxter-nevropati og plantar venetrombose er særlig behandlingsforskningen begrenset.

1. Koc TA Jr, Bise CG, Neville C, Carreira D, Martin RL, McDonough CM. Heel Pain – Plantar Fasciitis: Revision 2023. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy. 2023;53(12):CPG1–CPG39. doi:10.2519/jospt.2023.0303. PubMed

Klinisk retningslinje.

2. Monteagudo M, Martínez de Albornoz P, Gutierrez B, Tabuenca J, Álvarez I. Plantar fasciopathy: A current concepts review. EFORT Open Reviews. 2018;3(8):485–493. doi:10.1302/2058-5241.3.170080. PubMed

Klinisk oversikt.

3. Morrissey D, Cotchett M, J’Bari AS, et al. Management of plantar heel pain: a best practice guide informed by a systematic review, expert clinical reasoning and patient values. British Journal of Sports Medicine. 2021;55(19):1106–1118. doi:10.1136/bjsports-2019-101970. PubMed

Systematisk oversikt kombinert med ekspertintervjuer og pasientperspektiv.

4. Chang AH, Rasmussen SZ, Jensen AE, Sørensen T, Rathleff MS. What do we actually know about a common cause of plantar heel pain? A scoping review of heel fat pad syndrome. Journal of Foot and Ankle Research. 2022;15(1):60. doi:10.1186/s13047-022-00568-x. PubMed

Kartleggingsoversikt med begrenset forskningsgrunnlag.

5. Schon LC, Glennon TP, Baxter DE. Heel pain syndrome: electrodiagnostic support for nerve entrapment. Foot & Ankle. 1993;14(3):129–135. doi:10.1177/107110079301400304. PubMed

Klinisk studie av en utvalgt pasientgruppe.

6. Chen JSC, Abbott M, Landorf KB. Association of Baxter’s Neuropathy and Fatty Infiltration of the Abductor Digiti Minimi Muscle on Magnetic Resonance Imaging: A Systematic Review. Journal of Foot and Ankle Research. 2025;18(3):e70075. doi:10.1002/jfa2.70075. PubMed

Systematisk oversikt som fremhever diagnostisk usikkerhet.

7. Michelson J, Dunn L. Tenosynovitis of the flexor hallucis longus: a clinical study of the spectrum of presentation and treatment. Foot & Ankle International. 2005;26(4):291–303. doi:10.1177/107110070502600405. PubMed

Klinisk pasientserie.

8. Park S, Kim YU. Diagnosis of flexor hallucis longus tenosynovitis using the cross-sectional area of the flexor hallucis longus tendon. Korean Journal of Anesthesiology. 2025;78(5):482–487. doi:10.4097/kja.24773. PubMed

Retrospektiv diagnostisk studie.

9. Dammeyer KL, Klochko CL, Soliman SB. Sonographic Finding of Medial Ankle Subcutaneous Edema and Its Association with Posterior Tibial Tenosynovitis. Journal of Medical Ultrasound. 2022;30(1):20–25. Publisert på nett i 2021. doi:10.4103/JMU.JMU_4_21. PubMed

Diagnostisk observasjonsstudie.

10. Paavana T, Rammohan R, Hariharan K. Stress fractures of the foot – current evidence on management. Journal of Clinical Orthopaedics and Trauma. 2024;50:102381. doi:10.1016/j.jcot.2024.102381. PubMed

Klinisk oversikt.

11. Miranda FC, Castro ADAE, Yoshimura FB, et al. Imaging Features of Plantar Vein Thrombosis: An Easily Overlooked Condition in the Differential Diagnosis of Foot Pain. Diagnostics. 2024;14(2):126. doi:10.3390/diagnostics14020126. PubMed

Klinisk og radiologisk oversikt.

12. Serifi M, Kaufmann PA, Fumagalli RM, Kobe A, Kucher N, Barco S. Plantar vein thrombosis: 17-year longitudinal study of consecutive patients from a Swiss academic center. Research and Practice in Thrombosis and Haemostasis. 2024;8(3):102396. doi:10.1016/j.rpth.2024.102396. PubMed

Retrospektiv kohort med 16 pasienter.

13. Helsedirektoratet. Blodpropp i beinet (dyp venetrombose). Helsenorge. Oppdatert 23. september 2026. Hentet 16. oktober 2026. Les kilden

Offentlig pasientinformasjon.

14. Midlands Partnership University NHS Foundation Trust. Foot and Ankle Pain. Hentet 16. oktober 2026. Les kilden

Offentlig pasientinformasjon om vurdering og faresignaler.

15. Anderssen Ø, Engebretsen L, Larmo A. Stressfraktur i calcaneus. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2022. doi:10.4045/tidsskr.21.0613. PubMed

Klinisk oversikt om belastningsbrudd, insuffisiensbrudd og differensialdiagnoser.

16. Mountjoy M, Ackerman KE, Bailey DM, et al. 2023 International Olympic Committee’s (IOC) consensus statement on Relative Energy Deficiency in Sport (REDs). British Journal of Sports Medicine. 2023;57(17):1073–1097. doi:10.1136/bjsports-2023-106994. PubMed

Internasjonal konsensusuttalelse om REDs.